Norge trenger en mer offensiv mineralpolitikk
- Trygve Larsen
- 22. mai
- 3 min lesing
Nylig deltok jeg og Ole Johan Svorkdal på Mineraldagene i Ulefoss. Det ble noen svært interessante dager med mange gode diskusjoner om fremtidens mineralnæring, rammevilkår og hvordan Norge skal klare å ta en posisjon i det grønne skiftet og den geopolitiske utviklingen vi står midt i.
Jeg sitter igjen med mange refleksjoner etter konferansen. Her er noen av dem.
Norge har ressursene, men mangler tempo
Det virker å være bred enighet om at Norge har et enormt potensial innen mineraler og fremtidig mineralutvinning. Samtidig opplever næringen krevende rammevilkår, lange prosesser og manglende drahjelp fra staten.
Det er noe jeg mener blir stadig vanskeligere å forstå. Mineraler trekkes frem som strategisk viktig både for grønn omstilling, forsvar, teknologi og europeisk forsyningssikkerhet. Likevel oppleves det ikke som om virkemiddelapparatet er rigget deretter.
Det er interessant å sammenligne med hvordan petroleumsnæringen over tid har fått betydelig støtte, risikodeling og politisk tilrettelegging, blant annet gjennom ordninger knyttet til leting og tidligfaseaktivitet. Norge har vist før at vi er villige til å satse når vi mener noe er viktig nok.
Spørsmålet er om vi er villige til å gjøre det samme for mineralene.
Mange har fortsatt et gammelt bilde av gruvedrift
En annen refleksjon er hvor stort gap det fortsatt er mellom dagens mineralprosjekter og det mange forbinder med tradisjonell gruvedrift. Moderne gruvedrift er noe helt annet enn historiene mange kjenner fra tidligere tider. Teknologien, miljøkravene og måten prosjektene planlegges på har utviklet seg enormt.
Presentasjonen av planene for Fensfeltet viste tydelig hvordan dagens løsninger forsøker å redusere naturinngrep, minimere klimaavtrykk og ta større hensyn til både lokalsamfunn og miljø enn det som tidligere har vært vanlig.
Det betyr selvfølgelig ikke at utfordringene er borte. Spesielt spørsmålet om avgangsmasser og naturpåvirkning blir avgjørende å håndtere på en god måte dersom næringen skal få tillit i befolkningen.
Men det er viktig at debatten tar utgangspunkt i hvordan moderne prosjekter faktisk ser ut, ikke bare i erfaringer fra en helt annen tid.
Lokal forankring blir avgjørende
Noe av det mest interessante under oppholdet i Ulefoss var kanskje samtalene om lokal forankring.
Vi hadde blant annet et eget møte med Kirsti Arvesen Nesheim fra Nome kommune, som fortalte om hvordan kommunen har jobbet med utviklingen rundt Fensfeltet og hvilke vurderinger de gjør seg nå når staten skal ta over som øverste planmyndighet.
Det er også imponerende å se hvordan Rare Earths Norway jobber tett med lokalbefolkningen og legger stor vekt på å bygge tillit og involvering lokalt. Jeg tror dette blir helt avgjørende fremover. Norge kommer neppe til å lykkes med nye mineralprosjekter dersom lokalsamfunn opplever at prosessene skjer over hodet på dem. Samtidig tror jeg mange lokalsamfunn kan være åpne for utvikling dersom de opplever at de blir tatt på alvor, får tilgang på kunnskap og ser tydelig lokal verdiskaping.
Trøndelag bør ta en aktiv rolle
For oss i Mineralnettverket ga dagene i Ulefoss også motivasjon til å fortsette arbeidet i Trøndelag.
Regionen har både mineralressurser, industriell kompetanse, sterke fagmiljø og erfaring fra prosessindustri. Samtidig trenger vi flere arenaer der kommuner, næringsliv, FoU miljø og lokalsamfunn kan møtes for å diskutere utfordringer og muligheter på en faktabasert måte. Mineraldebatten blir fort polarisert. Nettopp derfor tror jeg det er viktig med møteplasser som bidrar til mer kunnskap, bedre dialog og litt mindre skyttergravstenkning.
Takk til Institutt for energiteknikk for et svært godt og viktig arrangement.
Kommentarer