Gruvene er stengt, men vannet renner videre

Historisk gruvedrift har etterlatt store miljøutfordringer i Trøndelag. På Løkken må gruvevann fortsatt renses med kalk, mens Skorovatn er prioritert for nærmere utredning av miljøtiltak. Samtidig viser forskning at passive renseløsninger kan gi flere muligheter for å redusere forurensningen av elver og vassdrag.

Gruvedriften har skapt arbeidsplasser, verdier og lokalsamfunn i store deler av Trøndelag. Men deler av gruvearven krever fortsatt oppfølging. Vann som strømmer gjennom gamle gruver og gruveavfall, kan føre med seg syre og metaller til bekker, elver og innsjøer. På Løkken beskriver Direktoratet for mineralforvaltning hvordan avrenning fra både gruvesystemet og deponerte steinmasser kan skade vannlevende dyr og planter.

Utfordringen er derfor aktuell selv om gruvedriften tok slutt for flere tiår siden. Hvordan kan vi redusere belastningen på vassdragene, og hvordan kan kunnskap fra forskning og gjennomførte tiltak komme flere områder til gode?

Løkken og Skorovatn viser behovet

På Løkken ble gruvedriften avsluttet i 1987. I dag samles surt og metallholdig vann opp og ledes gjennom gruvesystemet til et nøytraliseringsanlegg ved Fagerlivatnet. Her tilsettes lesket kalk og luft. Det hever pH og får metaller til å felles ut i et slam. Sammen med tildekking av gruveavfall og bortledning av rent vann inngår dette i arbeidet med å begrense forurensningen. Overvåkingen viser avtakende metallkonsentrasjoner i Orkla og Raubekken over tid. Tiltakene nytter, samtidig som oppfølgingen fortsetter.

Også i Skorovatn i Namsskogan er gruveforurensning en aktuell utfordring. I årsrapporten for 2025 beskriver Direktoratet for mineralforvaltning fortsatt sur avrenning med høye tungmetallverdier fra gruveområdene. Direktoratet opplyser at det i 2026 prioriterer et forprosjekt for å kartlegge behov, omfang og mulige utbedringer.

Det betyr ikke at tidligere tiltak har vært uten effekt. En rapport publisert av daværende Klima og forurensningsdirektoratet i 2010 beskrev betydelig redusert kobberavrenning etter tiltakene i Skorovatn, men også gjenværende forurensningsproblemer. Eksemplet viser hvordan store forbedringer kan oppnås uten at behovet for videre oppfølging forsvinner.

Forskning på enklere renseløsninger

Aktive renseanlegg, som på Løkken, er én tilnærming. Internasjonalt finnes det også omfattende forskning og praktisk erfaring med passive renseløsninger. Disse legger til rette for naturlige kjemiske og biologiske prosesser, for eksempel ved å føre vann gjennom kalkstein, filtermaterialer eller konstruerte våtmarker. Målet er å redusere behovet for energi, løpende kjemikalietilsetting og tett driftsoppfølging.

Et eksempel er DAS, en teknologi der syrenøytraliserende materialer blandes med et porøst materiale som treflis. Vannet passerer gjennom blandingen, slik at surheten reduseres og metaller kan felles ut. Teknologien er prøvd både i laboratorier, pilotanlegg og fullskalaanlegg, med gode resultater for behandling av surt og metallholdig gruvevann

Dette kan åpne for tiltak med lavere driftsbehov der forholdene ligger til rette. Passive løsninger krever likevel planlegging, vedlikehold og overvåking. Forskerne peker blant annet på behovet for mer kunnskap om rensematerialenes levetid, varierende vannføring og håndtering av restmaterialene som samler opp forurensningen.

Løsningene må fungere gjennom hele året

For Trøndelag er det særlig relevant å undersøke hvordan slike løsninger tåler kulde og sesongvariasjoner. En studie publisert i 2025 analyserte lange måleserier fra fem passive renseanlegg for kullgruvevann. Jernfjerningen var gjennomgående bedre i varme enn i kalde årstider. Resultatene understreker at gode erfaringer fra ett sted må vurderes opp mot lokale forhold før en løsning tas i bruk et annet sted.

Fra kunnskap til felles innsats

For Mineralnettverket er dette et viktig utgangspunkt for å samle aktører på tvers av fag og geografi. Vannkoordinatorene i fylket står sentralt i dialogen om lokale utfordringer og behov. Sammen med kommuner, myndigheter, forskningsmiljøer og næringsliv ønsker vi å identifisere hvor samarbeid og ny kunnskap kan bidra til konkrete tiltak.

Den 25. november inviterer vi derfor til workshop på Kuben innovasjonssenter i Orkanger. Her skal vi dele erfaringer, diskutere aktuelle løsninger og undersøke muligheter for felles prosjekter.

Ved å rydde opp i fortiden kan vi legge bedre til rette for fremtiden.